Da jeg var ferdig med videregående og skulle velge min vei videre i livet var reiseliv og turisme et naturlig valg for meg. Jeg hadde jobbet ved Kystmuseet i Rørvik siden jeg var femten år. Der hadde jeg hadde drevet museusmkafeen, vært guide ved museets forskjellige avdelinger, jobbet i turistinformasjonen, vært turistvært i det gamle fiskeværet Sør-Gjæslingan og jeg elsket jobben min. Jeg elsket variasjonen i jobben og menneskene jeg møtte. Bilde som følger dette innlegget er for øvrig av et av museets fem avdelinger, Berggården gamle handelssted, som ligger midt i kommunesenteret og kystbyen Rørvik.
Samtidig som jeg skulle velge studie etter videregående stod museet ved starten av byggingen av et nytt kystkultursenter. Da jeg i den forbindelse fikk lovnad om jobb etter endt utdanning ble inspirasjonen enda større og valget enklere. Jeg var overbevist om at jeg hadde gjort det rette valget. Jeg valgt høgskolen i Harstad og satte kursen nordover.
Da jeg hadde tre måneder igjen av utdanningen skulle jeg hjem å skrive bacheloroppgaven og jobbe på museet ved siden av. Etter at jeg hadde vært hjemme i ca tre uker traff jeg en «knall tøffe Haugesundar» som de uttrykker det her i Haugesund. Det gikk fort i svingene og våren ble brukt til bryllupsplanlegging og mindre fokus på bachelorskriving. Det er ikke lett å konsentrere seg når man har gigantiske sommerfugler som krangler om plassen i magen, og med et hjertet har tatt fullstendig kontroll over dømmekraften. I dag er jeg takknemlig for at jeg fulgte hjerte!
Enden på visen var at jeg fikk aldri begynt i den nye jobben ved museet. Jeg flyttet til Haugesund i september etter at vi hadde giftet oss. Jeg var nå kommet til en helt fremmed og for meg, stor by. Jeg prøvde å skaffe meg oversikt over hvilke jobber jeg kunne få innen reiseliv og turisme. Jeg prøvde forskjellig steder uten den store suksessen. Jeg fant fort ut at ingenting kunne måle seg med den jobben jeg hadde hatt hjemme på Rørvik. Min interesse for reiseliv og turisme bunnet i at jeg elsket å formidle historien og kulturen til mitt hjemsted, min historie og min identitet, til andre mennesker. Jeg skjønte raskt at jeg aldri kunne finne den samme gløden for formidling av kulturen her på Haugalandet. Det var ikke meg, ikke mine røtter, ikke min identitet. Med en liten sorg i hjertet visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre.
Jeg jobbet litt på forskjellige steder motell, kontor, kaffebar, mens jeg ventet på å finne veien videre. Jeg snakket med karriereveiledere på NAV og tok ulike tester for hvilket yrke som passet meg. Læreryrket var det som dukket opp hver gang. Jeg aviste det blankt. Nei, DET skulle jeg aldri bli, lærer.
I Desember måned for noen år siden, husker faktisk ikke hvilket år, visste jeg at jeg stod uten arbeid i Januar påfølgende år. Da kom en av kafeens stamkunder og far til en kollega og lurte på om jeg kunne tenke meg å være ringevikar for skolen han jobbet på. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, men samtidig følte jeg at jeg ikke hadde noe valg. Jeg hadde ikke lyst, men jeg hadde ikke en jobb å gå til på nyåret så jeg sa ja samtidig som alt inni meg skrek nei.
I den nye jobben som ringevikar fikk jeg mange små og store utfordringer. Husker at i en av de første timene som vikar skulle jeg ha forplantningslære for en femte klasse. Skrekk og gru for en ildprøve, jeg tror både jeg og elevene ble like glad når det ringte ut til friminutt. Jeg ble værende, og jeg likte meg bedre og bedre blant gode kollegaer og kjekke barn. Etter at jeg hadde jobbet der i ca to år spurte han som tilbudte med jobben om jeg skulle gjøre karriere på å være vikar eller gjøre noe seriøst med potensialet mitt. Jeg tenkte på det en liten stund og konkluderte med at hvis jeg liker denne jobben så godt når jeg er vikar må det jo være mange ganger bedre når man får sin egen klasse. Jeg søkte og fikk studieplass ved høgskolen i Telemark. Glad og fornøyd over at jeg endelig hadde funnet ut hva jeg ønsket å jobbe med, men samtidig veldig overrasket.
Denne bloggen er et resultat av at jeg tar IKT dette året. Vi har fått i oppgave å opprette en blogg. En blogg som skal ta for seg skolerelaterte stoff, men det er mulig det sniker seg inn noen andre elementer også etter hvert. Blogging er også noe som har vært veldig fjernt for meg, men kanskje faller dette i smak også. Det vil tiden vise. Så her sitter jeg da, som en bloggende fjerde års student i Haugesund. Livet byr på mange overraskelser. Man vet ikke hva som venter rundt neste sving.
Sigrunn Wiik 