Prezi

Jeg har fått i oppgave å presentere et samhandlingsverktøy på nett. Jeg har valgt å presenterer programmet Prezi. Jeg fikk kjennskap til dette programmet i en forelesning ved høgskolen i Telemark i høst. Vår IKT- lærer viste oss ulike presentasjonsprogrammer. Mange forskjellige programmer som jeg ikke kjente til. Første inntrykket mitt var at dette var et morsomt og lett program å bruke. Et program med uendelig mange muligheter, hvor det bare er fantasien som setter grensene. Det eneste presentasjonsprogrammet jeg hadde erfaring med fra tidligere var Power Point. Prezi føltes som en fjær sammenlignet med mursteinen Power Point. Vil videre i innlegget begrunne hvorfor jeg ser på Prezi som et lettere verktøy å forholde seg til.

Prezi er et verktøy hvor man kan lage presentasjoner. Man kan på en enkel måte bygge oppe en presentasjon ved å bruke bilder, videoer, tekst og legge ved linker. Man kan samle sammen alt det man ønsker å ha med som i et stort tankekart. Så plasserer man det som man ønsker rundt om på et “lerret”. Man bestemmer rekkefølgen på elementene ved hjelp av å dra piler mellom dem fra begynneles til slutt. Man kan også zoome inn og ut på elemenetene på “lerrete” som man selv ønsker.

Legger ved en kort innføring i hvordan Prezi fungerer.

Den enkleste utgaven av Prezi er gratis, men man kan benytte seg av andre versjoner som man må betale for. Jeg tenker at gratisversjonen er mer enn god nok for nybegynnere og elever på barneskolen. Det at det er mulig å benytte seg av Prezi kostnadsfritt gjør at skolens økonomi ikke legger begrensinger på bruken. Dette er et program for alle. I motsetning til Power Point hvor skolene en nødt til å kjøpe seg lisenser.

Når man jobber med Prezi jobber man på nett. Man lager seg en konto og det man lager lagres i en sky. Det har den fordelen at du kan sitte på hvilken som helst pc på hvilket som helst sted å jobbe med presentasjonen så lenge man har tilgang til internett. Noe som er mye bedre enn Power Point hvor man jobber lokalt på en pc. Elevene kan lagre det på sine personlige kontoer på skolen. Da vil man også ha tilgang til arbeidet overalt hvor man har nett, men jobber man med et gruppearbeid blir det sårbart, fordi man blir avhengig av den personen som lagrer presentasjonen. Man unngår også situasjoner hvor eleven har lagret arbeid på hjemmepc´en og får ikke jobbet med det på skolen o.l. Jeg mener at Prezi gir større frihet til brukerne. Man blir ikke avhengig av andre og tilgjengeligheten er større.

Prezi har også den fordelen når man jobber i grupper at alle på gruppen kan jobbe på samme siden i Prezi samtidig. Skal elevene bruke Power Point som verktøy er det gjerne en eller to av de som er på gruppen som lager presentasjonen mens de andre blir passive. Jeg har også lest at Prezi lagrer det du lager automatisk. Å glemme å lagre arbeid er det kanskje mange som kjenner seg igjen i. Jeg ser det som en fordel at man slipper å være urolig og redd for å miste noe av det man har jobbet med. Jeg har kjent følelsen av å ha jobbet en hel kveld med en presentasjon i Power Point og i neste sekund så er alt borte. Det er IKKE gøy.

Jeg har stor tro på dette programmet som et verktøy i undervisningen, både til gruppearbeid og personlige innleveringer. Det jeg ser som eventuelt kan være negativt ved Prezi er at det kan bli veldig mye bevegelse i presentasjonen ved forflytning og zooming. Det kan gjerne ta vekk noe av fokuset på innholdet. Men gjennom veiledning tror jeg elevene vil balansere dette på en god måte. Jeg tror elevene vil synes at det er morsomt og lett verktøy å jobbe med. Jeg gleder meg til å ta det i bruk i praksis.

Det siste i verden

Da jeg var ferdig med videregående og skulle velge min vei videre i livet var reiseliv og turisme et naturlig valg for meg. Jeg hadde jobbet ved Kystmuseet i Rørvik siden jeg var femten år. Der hadde jeg hadde drevet museusmkafeen, vært guide ved museets forskjellige avdelinger, jobbet i turistinformasjonen, vært turistvært i det gamle fiskeværet Sør-Gjæslingan og jeg elsket jobben min. Jeg elsket variasjonen i jobben og menneskene jeg møtte. Bilde som følger dette innlegget er for øvrig av et av museets fem avdelinger, Berggården gamle handelssted, som ligger midt i kommunesenteret og kystbyen Rørvik.

Samtidig som jeg skulle velge studie etter videregående stod museet ved starten av byggingen av et nytt kystkultursenter. Da jeg i den forbindelse fikk lovnad om jobb etter endt utdanning ble inspirasjonen enda større og valget enklere. Jeg var overbevist om at jeg hadde gjort det rette valget. Jeg valgt høgskolen i Harstad og satte kursen nordover.

Da jeg hadde tre måneder igjen av utdanningen skulle jeg hjem å skrive bacheloroppgaven og jobbe på museet ved siden av. Etter at jeg hadde vært hjemme i ca tre uker traff jeg en «knall tøffe Haugesundar» som de uttrykker det her i Haugesund. Det gikk fort i svingene og våren ble brukt til bryllupsplanlegging og mindre fokus på bachelorskriving. Det er ikke lett å konsentrere seg når man har gigantiske sommerfugler som krangler om plassen i magen, og med et hjertet har tatt fullstendig kontroll over dømmekraften. I dag er jeg takknemlig for at jeg fulgte hjerte!

Enden på visen var at jeg fikk aldri begynt i den nye jobben ved museet. Jeg flyttet til Haugesund i september etter at vi hadde giftet oss. Jeg var nå kommet til en helt fremmed og for meg, stor by. Jeg prøvde å skaffe meg oversikt over hvilke jobber jeg kunne få innen reiseliv og turisme. Jeg prøvde forskjellig steder uten den store suksessen. Jeg fant fort ut at ingenting kunne måle seg med den jobben jeg hadde hatt hjemme på Rørvik. Min interesse for reiseliv og turisme bunnet i at jeg elsket å formidle historien og kulturen til mitt hjemsted, min historie og min identitet, til andre mennesker. Jeg skjønte raskt at jeg aldri kunne finne den samme gløden for formidling av kulturen her på Haugalandet. Det var ikke meg, ikke mine røtter, ikke min identitet. Med en liten sorg i hjertet visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre.

Jeg jobbet litt på forskjellige steder motell, kontor, kaffebar, mens jeg ventet på å finne veien videre. Jeg snakket med karriereveiledere på NAV og tok ulike tester for hvilket yrke som passet meg. Læreryrket var det som dukket opp hver gang. Jeg aviste det blankt. Nei, DET skulle jeg aldri bli, lærer.

I Desember måned for noen år siden, husker faktisk ikke hvilket år, visste jeg at jeg stod uten arbeid i Januar påfølgende år. Da kom en av kafeens stamkunder og far til en kollega og lurte på om jeg kunne tenke meg å være ringevikar for skolen han jobbet på. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, men samtidig følte jeg at jeg ikke hadde noe valg. Jeg hadde ikke lyst, men jeg hadde ikke en jobb å gå til på nyåret så jeg sa ja samtidig som alt inni meg skrek nei.

I den nye jobben som ringevikar fikk jeg mange små og store utfordringer. Husker at i en av de første timene som vikar skulle jeg ha forplantningslære for en femte klasse. Skrekk og gru for en ildprøve, jeg tror både jeg og elevene ble like glad når det ringte ut til friminutt. Jeg ble værende, og jeg likte meg bedre og bedre blant gode kollegaer og kjekke barn. Etter at jeg hadde jobbet der i ca to år spurte han som tilbudte med jobben om jeg skulle gjøre karriere på å være vikar eller gjøre noe seriøst med potensialet mitt. Jeg tenkte på det en liten stund og konkluderte med at hvis jeg liker denne jobben så godt når jeg er vikar må det jo være mange ganger bedre når man får sin egen klasse. Jeg søkte og fikk studieplass ved høgskolen i Telemark. Glad og fornøyd over at jeg endelig hadde funnet ut hva jeg ønsket å jobbe med, men samtidig veldig overrasket.

Denne bloggen er et resultat av at jeg tar IKT dette året. Vi har fått i oppgave å opprette en blogg. En blogg som skal ta for seg skolerelaterte stoff, men det er mulig det sniker seg inn noen andre elementer også etter hvert. Blogging er også noe som har vært veldig fjernt for meg, men kanskje faller dette i smak også. Det vil tiden vise. Så her sitter jeg da, som en bloggende fjerde års student i Haugesund. Livet byr på mange overraskelser. Man vet ikke hva som venter rundt neste sving.